JOHANNES 20

1 Tidlig pÃ¥ søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennÃ¥ var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen. 2 Hun sprang da straks fra stedet og begynte Ã¥ lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket og sa: “De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham." 3 Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for Ã¥ se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram. 5 Han bøyde seg ned og sÃ¥ inn i graven. Der sÃ¥ han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn. 6 Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han sÃ¥ ogsÃ¥ lintøyet som lÃ¥ der. 7 I tillegg lÃ¥ ogsÃ¥ det svøpet som hadde dekket hodet pÃ¥ den døde. Det var rullet sammen og lÃ¥ for seg selv. 8 Da gikk ogsÃ¥ den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han sÃ¥ og trodde. 9 Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften om at Jesus mÃ¥tte dø og sÃ¥ bli levende igjen. 10 EtterpÃ¥ gikk de to disiplene hjem. 11 Men Maria sto og grÃ¥t utenfor graven. Hun bøyde seg framover og sÃ¥ inn i graven. 12 Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden. 13 Englene spurte henne: “Hvorfor grÃ¥ter du?” Hun svarte: “De har tatt bort Herren min. NÃ¥ vet jeg ikke hvor de har lagt ham." 14 Da hun hadde sagt dette, sÃ¥ hun seg om og fikk øye pÃ¥ en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke. 15 Jesus spurte henne: “Hvorfor grÃ¥ter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte: “Dersom det er du som har bÃ¥ret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham." 16 Jesus sa til henne: “Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt: “Rabbuni!” Det er arameisk og betyr mester. 17 Jesus sa: “Ikke rør meg, for jeg har ennÃ¥ ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gÃ¥ til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud." 18 Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt. 19 Dette skjedde pÃ¥ søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak lÃ¥ste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa: “Fred være med dere alle!" 20 SÃ¥ viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus. 21 Jesus sa igjen: “Fred være med dere! PÃ¥ samme mÃ¥ten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nÃ¥ dere." 22 SÃ¥ pustet han pÃ¥ dem og sa: “Ta imot Guds Hellige Ãnd. 23 Jeg gir dere i oppdrag Ã¥ fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men ogsÃ¥ Ã¥ fortelle med dypt alvor at det gÃ¥r an Ã¥ stelle seg slik at de ikke fÃ¥r noen tilgivelse. “ 24 En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom. 25 Disiplene sa til ham: “Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte: “Dersom jeg ikke fÃ¥r se skaden etter spikrene i hendene hans og fÃ¥r ta pÃ¥ sÃ¥rene med fingrene mine, og om jeg ikke fÃ¥r røre ved sÃ¥ret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro." 26 Neste søndag var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var lÃ¥ste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa: “Fred være med dere!" 27 Han sa til Tomas: “Her er hendene mine. Ta pÃ¥ sÃ¥rene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta pÃ¥ sÃ¥ret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!" 28 Da utbrøt Tomas: “Min Herre og min Gud." 29 Jesus sa til ham: “NÃ¥ tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror." 30 Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken. 31 De som stÃ¥r her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal fÃ¥ liv i ham ved Ã¥ tro pÃ¥ ham.