MARKUS 5

LBB

‹ Chapter 4 MARKUS — All Chapters Chapter 6 ›

1 De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet . 2 Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond �nd. 3 Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte. 4 Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham. 5 Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner. 6 Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham. 7 “Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft. 8 Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt: “Far ut av mannen, du onde �nd." 9 Jesus spurte ham: “Hva heter du?” Mannen svarte: “Jeg heter legion , for vi er mange." 10 Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området. 11 Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen. 12 De onde åndene tigget og ba: “Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”, 13 Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen. 14 Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd. 15 Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene. 17 Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres. 18 Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med. 19 Men Jesus ville ikke ta ham med. “Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han, “og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp." 20 Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans. 21 Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden, 22 kom lederen for synagogen til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans 23 og sa: “Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen." 24 Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter. 25 I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger. 26 Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre. 27 Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans. 28 For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk. 29 Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin. 30 Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte: “Hvem rørte ved klærne mine?" 31 Disiplene sa til ham: “Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!" 32 Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det. 33 Kvinnen ble forskrekket, etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til. 34 Da sa Jesus til henne: “Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din." 35 Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: “Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger." 36 Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus: “Ikke vær redd! Fortsett bare å tro." 37 Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram. 38 Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget. 39 Han gikk inn til dem og sa: “Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!" 40 Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå. 41 Så tok han jenta i hånden og sa til henne: “Talita kumi! " Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp! 42 Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse. 43 Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.

‹ Chapter 4 MARKUS — All Chapters Chapter 6 ›

MARKUS 5

Cite / Share This Page