MATTEUS 21

1 Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien 2 og sa: “GÃ¥ inn i byen dere kommer til. Der skal dere fÃ¥ øye pÃ¥ et esel som stÃ¥r bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit. 3 Dersom noen spør hva dere holder pÃ¥ med, skal dere bare si: ‘Herren har bruk for dem’. Da vil straks den som spør, gi dere lov til Ã¥ ta dyrene med." 4 Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet: 5 “Si til innbyggerne i Jerusalem : ‘Se, kongen deres kommer til dere, ydmyk og ridende pÃ¥ et esel, ja, pÃ¥ en eselfole!’ “ 6 De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem. 7 De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine pÃ¥ eslene, og Jesus satte seg pÃ¥ det ene og red av sted mot byen. 8 Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde pÃ¥ veien. 9 Alt folket, bÃ¥de de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte: “Vi hyller deg du som skal arve kong Davids trone! Vi ærer deg du som er sendt av Herren! Alle i himmelen hyller deg!" 10 I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte: “Hvem er han?" 11 Folkemassen svarte: “Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea." 12 Senere gikk Jesus inn pÃ¥ tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer. 13 Han sa til dem: “Gud har sagt i Skriften : ‘Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’." 14 NÃ¥ kom det mange blinde og lamme bort til ham pÃ¥ tempelplassen, og han helbredet dem. 15 Da øversteprestene og de skriftlærde sÃ¥ alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at smÃ¥ barn ropte til Jesus: “Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone” , ble de opprørt og spurte ham: “Hører du ikke hva barna roper?" 16 “Jo”, svarte Jesus. “Men leser dere ikke Skriften? Der stÃ¥r det: ‘Til og med de smÃ¥ barna synger lovsanger til deg! ’ “ 17 Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten. 18 Neste morgen var Jesus pÃ¥ vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten. 19 Han fikk øye pÃ¥ et fikentre ved veien og gikk bort for Ã¥ se om det var det fiken pÃ¥ det. Men det var bare løv uten frukt. Da sa han til treet: “Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet. 20 Disiplene ble sjokkert og spurte: “Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet sÃ¥ brÃ¥tt?" 21 Da sa Jesus til dem: “Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere ogsÃ¥ gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som sÃ¥. Dere kan til og med si til dette fjellet: ‘Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til Ã¥ gjøre det. 22 Dere kan fÃ¥ hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror." 23 Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt pÃ¥ Ã¥ undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte Ã¥ fÃ¥ vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget. 24 “Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus, “dersom dere først svarer pÃ¥ et annet spørsmÃ¥l. 25 Da døperen Johannes døpte, var det pÃ¥ Guds befaling eller ikke?” De begynte straks Ã¥ diskutere med hverandre og sa: “Om vi sier at det var pÃ¥ Guds befaling, da kommer han til Ã¥ spørre oss hvorfor vi ikke trodde pÃ¥ ham. 26 Men om vi pÃ¥stÃ¥r at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til Ã¥ fÃ¥ problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap." 27 Til slutt svarte de unnvikende: “Vi vet ikke.” Da sa Jesus til dem: “I sÃ¥ tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag Ã¥ gjøre det jeg gjør." 28 “Hva sier dere om dette?” fortsatte Jesus. “En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene: ‘I dag kan du gÃ¥ ut og arbeide i vingÃ¥rden.’ 29 ‘Det vil jeg ikke’, svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel. 30 Litt etter sa faren til den andre: ‘GÃ¥ ut, du ogsÃ¥’, og han svarte: ‘Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.’ Men han gikk aldri. 31 Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?” De svarte: “Den første naturligvis.” Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa: “Jeg forsikrer dere at tollere og prostituerte skal fÃ¥ tilhøre Guds eget folk, men ikke dere. 32 Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke pÃ¥ ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere sÃ¥ dette, angret dere ikke og begynte Ã¥ tro pÃ¥ budskapet hans." 33 “Jeg skal fortelle et annet bilde for dere”, sa Jesus. “En jordeier plantet en vingÃ¥rd. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget ogsÃ¥ et vakttÃ¥rn. SÃ¥ forpaktet han bort vingÃ¥rden til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort. 34 Da det ble tid til Ã¥ høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for Ã¥ hente den delen av avlingen som var hans. 35 Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje. 36 Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem. 37 Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.’ 38 Men da de som leide vingÃ¥rden fikk se sønnen, sa de til hverandre: ‘Her kommer han som skal arve hele vingÃ¥rden. Kom sÃ¥ dreper vi ham og legger selv beslag pÃ¥ den!’ 39 De fanget sønnen, slepte han ut av vingÃ¥rden og drepte ham." 40 “Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne nÃ¥r han kommer tilbake?” spurte Jesus. 41 Ãversteprestene og lederne i folket svarte: “Han kommer helt sikkert til Ã¥ drepe dem, og etterpÃ¥ forpakter han bort vingÃ¥rden til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling nÃ¥r høsttiden kommer." 42 Da sa Jesus til dem: “Har dere aldri lest det som stÃ¥r i Skriften : ‘Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt selve hjørnesteinen. Herren har valgt den ut, og den er perfekt i vÃ¥re øyne!’ 43 Det jeg mener Ã¥ si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje. 44 Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller pÃ¥, blir fullstendig pulverisert. “ 45 Da øversteprestene og fariseerne hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om. 46 Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.