LUKAS 7

LBB

‹ Chapter 6 LUKAS — All Chapters Chapter 8 ›

1 Da Jesus hadde sluttet å tale til folket, gikk han inn i byen Kapernaum. 2 Der var det en romersk offiser som hadde en tjener han syntes svært godt om. Nå var tjeneren syk og lå for døden. 3 Da offiseren fikk høre snakk om Jesus, sendte han noen av lederne blant jødene til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren. 4 De kom fram til Jesus og ba med iver at han måtte følge med og hjelpe mannen. “Om noen fortjener din hjelp, så er det han”, sa de. 5 “Han elsker vårt folk og har til og med bygget synagogen til oss!" 6 Da fulgte Jesus med. Før han kom fram til huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham: “Herre, stans der du er, jeg er ikke verdig til at du går inn i hjemmet mitt. 7 Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk. 8 Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling. På den andre siden har jeg soldater som i rang er under meg igjen. Dersom jeg sier til en av dem: ‘Gå’, så går han, og til en annen: ‘Kom’, så kommer han. Og om jeg sier til tjenerne mine: ‘Gjør dette, eller det der’, ja, så gjør de det." 9 Jesus ble forbauset og vendte seg mot folket som fulgte med ham og sa: “Jeg forsikrer dere at ikke en gang blant Israels folk har jeg sett en så sterk tro." 10 Da offiseren sine venner kom tilbake til huset, så de at tjeneren var helt frisk. 11 Da Jesus og disiplene gikk inn i byen Nain, fulgte en stor mengde mennesker etter. 12 De nærmet seg byporten og møtte et gravfølge. Den døde var eneste sønnen og moren hans var enke. Mange sørgende fra byen deltok med henne i følget. 13 Da Herren Jesus så enken, ble han fylt av medfølelse og sa: “Gråt ikke!" 14 Så gikk han fram til båren og la hånden på den, og de som bar den stanset. “Unge mann”, sa Jesus, “reis deg opp!" 15 Da satte den døde seg opp og begynte å snakke til dem som sto rundt båren. Jesus ga ham til hans mor. 16 Folket ble helt forskrekket over det de hadde sett, og de hyllet Gud og sa: “En stor profet har vist seg blant oss og har båret fram Guds budskap”, og: “Gud har kommet for å hjelpe folket sitt”. 17 Fortellingen om det Jesus hadde gjort, spredde seg over hele Judea og nådde til og med utenfor landets grenser. 18 Disiplene til døperen Johannes fikk snart høre snakk om alt det som Jesus gjorde. Da de fortalte det til Johannes, 19 sendte han to av disiplene sine til Herren Jesus for å spørre: “Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?" 20 Da de to disiplene nådde fram til Jesus, holdt han akkurat på å helbrede folk fra sine sykdommer, lidelser og fra onde ånder. Han gjorde også at flere blinde kunne se igjen. Da utsendingene fra Johannes stilte sine spørsmål som Johannes ville ha svar på, sa Jesus: “Gå tilbake til Johannes og fortell det dere har sett og hørt: At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskap. 23 Si også til ham: ‘Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’ “ 24 Da utsendingene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa: “Da dere gikk ut til ham i ødemarken, hva var det dere ville oppnå å se? Ville dere se en svak mann, lik et gresstrå som svaier hit og dit for vinden? 25 Selvsagt ikke! Ville dere se en mann kledd i vakre klær? Nei, menn som går omkring i kostbare klær og lever i luksus finner vi i palassene. 26 Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet. 27 Han er den som Gud omtaler i Skriften når han sier: ‘Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, og han skal forberede veien for deg.’ 28 Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske. Likevel kommer den minst betydningsfulle blant dem som får være Guds eget folk , til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden. 29 Alle som hørte Johannes tale, var enige om at det Gud forlangte av dem var riktig, og de lot seg døpe av Johannes. Ja, til og med tollerne ble døpt. 30 Men fariseerne og de skriftlærde forkastet Guds plan og nektet å la Johannes døpe dem. 31 Ja, hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro?” fortsatte Jesus. “Hva skal jeg sammenligne den med? 32 De er som barn som leker på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse. Vi spilte sørgemusikk for dere, men dere ville ikke gråte.’ 33 På samme måte reagerer dere når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og spiser ikke brød, og da sier dere: ‘Han er besatt av en ond �nd.’ 34 Men jeg, Menneskesønnen , spiser og drikker, og da beskylder dere meg for å fråtse i mat, drikke og leve sammen med de verste syndere! 35 Men den som er klok, innser at Gud i sin visdom alltid har rett. “ 36 En av fariseerne , som het Simon, innbød Jesus hjem til seg. Jesus takket ja til innbydelsen. Da de hadde slått seg ned for å spise, 37 fikk en prostituert høre at han var der. Hun gikk da dit med en flaske aromatisk olje. 38 Da hun kom inn i huset, stilte hun seg ved føttene til Jesus. Hun gråt til føttene var våte av tårene, så tørket hun føttene hans med håret sitt, kysset dem og salvet dem med olje. 39 Da verten, som var fariseer, så det som skjedde, tenkte han med seg selv: “Dersom Jesus virkelig hadde vært en profet, da hadde han med Guds hjelp forstått hva slags kvinne dette er. Han ville ha avslørt at hun er en prostituert." 40 Jesus visste hva han tenkte og sa: “Simon, jeg har noe å si til deg.” Simon svarte: “Si det, Mester." 41 Jesus fortalte da et bilde: “En mann lånte ut penger til to personer. Den ene fikk et større beløp som utgjorde mer enn en vanlig års lønn. Den andre lånte bare en månedslønn. 42 Ingen av dem kunne betale tilbake, så han gikk med på å avskrive gjelden.” Jesus spurte Simon: “Hvem av de to tror du vil elske ham mest etter dette?" 43 “Jeg antar at det var han som skyldte ham mest”, svarte Simon. “Ja, det er helt riktig”, sa Jesus. 44 Så vendte Jesus seg mot kvinnen og sa til Simon: “Ser du denne kvinnen som står her? Da jeg kom inn i huset ditt, brydde du deg ikke om å gi meg vann slik at jeg kunne vaske støvet av føttene mine, men hun har vasket føttene mine med tårene og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss da jeg kom, men hun har kysst føttene mine uten å holde opp helt siden hun kom inn. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje som vertskapet bruker å gjøre, men hun har salvet føttene mine med aromatisk olje. 47 Simon, min venn, alle syndene hennes er tilgitt. Det er derfor hun viser så stor kjærlighet. Men den som har fått lite tilgitt, viser lite kjærlighet." 48 Jesus til kvinnen: “Jeg tilgir deg syndene dine." 49 Da sa mennene rundt bordet til hverandre: “Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?" 50 Jesus sa til kvinnen: “Din tro har hjulpet deg. Gå i fred."

‹ Chapter 6 LUKAS — All Chapters Chapter 8 ›

LUKAS 7

Cite / Share This Page