LUKAS 10

1 Herren Jesus valgte seg nÃ¥ ut 72 disipler . Han sendte dem i forveien, to og to, til alle de stedene og byene som han seinere planla Ã¥ besøke. 2 Før de ga seg av sted, sa han: “Høsten er stor, men arbeiderne er fÃ¥. Be derfor om at den som har ansvaret for Ã¥ høste inn avlingen, mÃ¥ sende ut flere arbeidere pÃ¥ feltet. 3 GÃ¥ nÃ¥, og husk at jeg sender dere som lam inn blant ulver. 4 Ta ikke med dere noen penger, ingen veske og ingen ekstra sko. Ta vel vare pÃ¥ tiden og ikke stans underveis for Ã¥ prate. 5 NÃ¥r dere kommer inn i et hus, sÃ¥ skal dere først ønske familien fred fra Gud. 6 Om de da fortjener Ã¥ fÃ¥ del i Guds fred, da vil Gud gi av sin fred. Dersom de ikke fortjener det, da fÃ¥r dere selv beholde den freden dere ønsket dem. 7 Bli værende i dette hjemmet og la dem by dere pÃ¥ mat. Dere skal ikke nøle nÃ¥r noen viser dere gjestfrihet, for arbeideren er verd lønnen sin. Ikke flytt fra hus til hus. 8 NÃ¥r dere kommer inn i en by og folket hilser dere velkommen, skal dere takke ja nÃ¥r de byr dere pÃ¥ mat. 9 Helbred de syke og si til folket: ‘Gud har kommet for Ã¥ frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. ‘ 10 Dersom dere kommer til en by der de ikke vil ta imot dere, da gÃ¥ ut pÃ¥ gatene og si: 11 ‘Dere har dømt dere selv. Til og med støvet fra gatene deres vil vi riste av føttene vÃ¥re. En sak skal dere ha klart for dere, og det er at Gud har kommet for Ã¥ gjøre menneskene til sitt eget folk.’ “ 12 “Jeg forsikrer dere”, fortsatte Jesus, “at til og med byen Sodoma skal slippe billigere unna pÃ¥ dommens dag enn disse stedene som ikke vil hilse dere velkommen. 13 Ja, hvor fryktelig skal det ikke bli for dem som bor i Korasin og Betsaida! For dersom de miraklene som jeg har gjort hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon , da hadde menneskene der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden. 14 Jeg forsikrer dere at pÃ¥ dommens dag skal bÃ¥de Tyrus og Sidon fÃ¥ en mildere straff enn dere! 15 Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyd til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet." 16 SÃ¥ sa han til disiplene: “Den som hører pÃ¥ dere, han hører pÃ¥ meg, og den som avviser dere, han avviser meg. Men den som avviser meg, han avviser Gud, etter som Gud har sendt meg." 17 Da de 72 disiplene seinere kom tilbake, kunne de med glede fortelle: “Herre, til og med de onde Ã¥ndene var lydige mot oss nÃ¥r vi drev dem ut i ditt navn." 18 “Ja”, sa han til dem, “jeg sÃ¥ Satan falle ned fra himmelen som en lyn! 19 Og jeg har gitt dere makt til Ã¥ trampe pÃ¥ slanger og skorpioner for Ã¥ knuse dem, og makt over alle fiendens krefter. Ikke noe skal kunne skade dere. 20 Men det viktigste er ikke at de onde Ã¥ndene er lydige mot dere, man at navnene deres er skrevet opp i himmelen. “ 21 I samme øyeblikk ble Jesus fylt av glede gjennom Guds Hellige Ãnd og sa: “Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for dem som tror seg Ã¥ være sÃ¥ lærde og kloke, men viser den heller for dem som er som barn. Ja, Far i himmelen, slik har du selv ordnet den saken." 22 Jesus fortsatte: “Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, med unntak av Far i himmelen, og ingen vet hvem Far i himmelen er, med unntak av Sønnen og de menneskene som Sønnen vil vise ham for." 23 SÃ¥ vendte han seg spesielt mot sine tolv nærmeste disipler og sa: “Dere kan være lykkelige som har fÃ¥tt se og oppleve alt dette. 24 Jeg sier dere at mange profeter som bar fram Guds budskap , og mange konger, har ønsket Ã¥ se og høre det som dere nÃ¥ fÃ¥r være med om, men de fikk aldri oppleve det." 25 En dag kom en skriftlærd for Ã¥ teste Jesus ved Ã¥ stille spørsmÃ¥l. Han sa: “Mester, hva skal et menneske gjøre for Ã¥ fÃ¥ evig liv?" 26 Jesus svarte: “Hva sier Moseloven om dette? Hva lærer budene?" 27 Mannen svarte: " ‘Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand’, og: ‘Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’ “ 28 “Det er riktig!” sa Jesus. “Gjør det sÃ¥ skal du fÃ¥ leve!" 29 Men mannen, som gjerne ville vise hvor nøye han var med Ã¥ følge Guds vilje, spurte Jesus: “Hvem skal egentlig bli regnet som mine medmennesker?" 30 Da svarte Jesus med en fortelling. Han sa: “En jøde, som var pÃ¥ vei fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av ransmenn. De slet av han klærne, mishandlet ham og dro fra ham halvdød. 31 Tilfeldigvis kom en prest forbi. Da han sÃ¥ mannen ligge der, gikk han bare videre uten Ã¥ hjelpe. 32 Etter en stund kom en tempeltjener til Ã¥stedet. Han gjorde akkurat det samme som presten. Til tross for at han sÃ¥ mannen ligge der, gikk han bare videre uten Ã¥ hjelpe. 33 Da kom en samaritan . Han var ogsÃ¥ pÃ¥ reise, og da han sÃ¥ mannen som var mishandlet, ble han fylt av medfølelse. 34 Samaritanen gikk fram til den skadde, slo olje og vin over sÃ¥rene og forbandt skadene. SÃ¥ løftet han mannen opp pÃ¥ sitt esel og førte ham til en vertshus der han vÃ¥ket over ham hele natten. 35 Neste dag, da han mÃ¥tte reise videre fra vertshuset, betalte han verten et beløp som tilsvarer lønn for to dager, og sa: ‘Vær sÃ¥ snill og ta hÃ¥nd om mannen, og om regningen blir større enn dette, skal jeg betale resten nÃ¥r jeg kommer tilbake.’ “ 36 Jesus spurte den skriftlærde: “Hvem av disse tre mener du oppførte seg som et sant medmenneske mot mannen som var blitt mishandlet?" 37 “Den som viste medfølelse naturligvis”, svarte den skriftlærde. Da sa Jesus: “Nettopp! GÃ¥ av sted og gjør det samme, du ogsÃ¥." 38 Da Jesus og disiplene fortsatte reisen sin mot Jerusalem, kom de til en by der de ble invitert hjem til en kvinne som het Marta. 39 Marta hadde en søster som het Maria, og hun slo seg straks ned pÃ¥ gulvet og lyttet til det Herren Jesus hadde Ã¥ si. 40 Marta var stresset og tenkte mest pÃ¥ det hun skulle servere gjestene. Derfor gikk hun fram til Jesus og sa: “Herre, er det ikke urettferdig at min søster bare setter seg ned og hører mens jeg mÃ¥ gjøre alt arbeidet selv? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg." 41 Men Herren sa til henne: “Kjære Marta, du har sÃ¥ mange og store bekymringer for alt mulig! 42 Men egentlig finnes det bare en sak som virkelig er viktig, og Maria har oppdaget hva dette gjelder. Den delen har jeg ikke tenkt Ã¥ ta fra henne."