LUKAS 1

LBB

‹ Chapter 0 LUKAS — All Chapters Chapter 2 ›

1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus. 3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av. 4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min: 5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk. 6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter. 7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle. 8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja. 10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba. 11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd. 13 Men engelen sa: “Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes . 14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel. 15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige �nd før han er født. 16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud. 17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og �nd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias , den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil." 18 Sakarja sa til engelen: “Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn." 19 Da sa engelen: “Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten. 20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt." 21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge. 22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne. 23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen. 24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder. 25 “Tenk så god Herren er”, jublet hun. “Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn." 26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea. 27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David. 28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa: “Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!" 29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene. 30 Men engelen sa: “Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg. 31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. 32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone. 33 Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt." 34 Da spurte Maria engelen: “Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann." 35 Engelen svarte: “Guds Hellige �nd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn. 36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned! 37 Ingen ting er umulig for Gud!" 38 Maria sa: “Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen. 39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste. 41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige �nd. 42 Høyt ropte hun til Maria: “Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt. 43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk. 44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min. 45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg." 46 Maria svarte: “Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt! 47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg! 48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke. 49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg. 50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham. 51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han. 52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han. 53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender. 54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre, 55 for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem." 56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt. 57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt. 58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne. 59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin. 60 Men Elisabet sa: “Nei, han skal hete Johannes." 61 “Hvorfor det?” spurte de. “Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det." 62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet. 63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han: “Han skal hete Johannes." 64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud. 65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea. 66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk: “Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte." 67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige �nd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene: 68 “La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri. 69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt, 70 nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, 71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss. 72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham: 74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt, 75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig. 76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham. 77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine. 78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei." 80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.

‹ Chapter 0 LUKAS — All Chapters Chapter 2 ›

LUKAS 1

Cite / Share This Page