JOHANNES 6

1 Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som ogsÃ¥ blir kalt Tiberiassjøen. 2 En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke. 3 Jesus gikk nÃ¥ opp pÃ¥ et fjell og satte seg der med disiplene. 4 Det var dagene før pÃ¥ske , som er jødene sin store høytid. 5 Da Jesus sÃ¥ seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa: “Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene fÃ¥r noe Ã¥ spise?" 6 Dette sa han for Ã¥ teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre. 7 Filip svarte: “Det ville koste en formue og likevel vil ikke alle bli mette." 8 En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa: 9 “Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslÃ¥r lite til sÃ¥ mange." 10 Da sa Jesus: “Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn. 11 Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. EtterpÃ¥ ga han alle av fiskene, sÃ¥ mye de ville ha. 12 Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene: “NÃ¥ kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe gÃ¥r til spille." 13 I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver! 14 Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de: “Han mÃ¥ være profeten som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!" 15 Da Jesus forsto at folket tenkte Ã¥ tvinge ham til Ã¥ følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der. 16 Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet pÃ¥ ham. 17 Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en bÃ¥t for Ã¥ dra over til Kapernaum pÃ¥ den andre siden av sjøen. 18 Det drøyde ikke lenge før det begynte blÃ¥se kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere. 19 Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gÃ¥ende pÃ¥ vannet og nærme seg bÃ¥ten! De ble fryktelig redde. 20 Jesus ropte til dem og sa: “Det er meg, vær ikke redde." 21 Da lot de ham stige inn i bÃ¥ten. I samme øyeblikk var bÃ¥ten framme der de skulle. 22 Neste morgen oppdaget folket som var igjen pÃ¥ den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en bÃ¥t der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet. 23 Snart kom flere mindre bÃ¥ter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette. 24 Etter som folket sÃ¥ at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i bÃ¥tene og seilte over sjøen til Kapernaum for Ã¥ lete etter ham. 25 Da de fant ham pÃ¥ den andre siden av sjøen, spurte de: “Mester, nÃ¥r kom du hit?" 26 Jesus svarte: “Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere sÃ¥ meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat sÃ¥ dere ble mette. 27 Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for Ã¥ fÃ¥ del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen , kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt." 28 Da spurte de: “Hva vil Gud at vi skal gjøre?" 29 Jesus svarte dem: “Gud vil at dere skal tro pÃ¥ ham som Gud har sendt til jorden." 30 De svarte: “Du mÃ¥ vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn? 31 Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene vÃ¥re brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det stÃ¥r i Skriften : ‘Han ga dem brød fra himmelen. ’ “ 32 Men Jesus svarte: “Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nÃ¥ tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere. 33 Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene." 34 “Herre”, sa de, “gi oss det brødet hver dag!" 35 Da svarte Jesus: “Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror pÃ¥ meg, skal aldri mer bli tørst. 36 Men som jeg allerede har sagt dere, sÃ¥ tror dere ikke pÃ¥ meg til tross for at dere har sett meg. 37 Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort. 38 Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for Ã¥ gjøre min egen vilje, men for Ã¥ gjøre viljen til ham som har sendt meg. 39 Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv pÃ¥ den dagen Gud skal dømme alle mennesker. 40 Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror pÃ¥ ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker." 41 Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt: “Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen." 42 De sa: “Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da pÃ¥stÃ¥ at han har kommet ned fra himmelen?" 43 Men Jesus svarte: “Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette. 44 Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker. 45 Gud lot profeten Jesaja skrive: ‘De skal alle bli underviste av Gud.’ Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg. 46 Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud. 47 Jeg forsikrer dere at den som tror pÃ¥ meg, har evig liv! 48 Jeg er det brød som gir liv. 49 Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre. 50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør. 51 Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til Ã¥ leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal fÃ¥ evig liv." 52 Folket begynte da Ã¥ diskutere med hverandre og sa: “Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin Ã¥ spise?" 53 Jesus sa pÃ¥ nytt: “Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin , kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke fÃ¥ evig liv. 54 Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. 55 For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke. 56 Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham. 57 Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever pÃ¥ grunn av hans livgivende kraft. PÃ¥ samme mÃ¥ten skal den som spiser av meg, fÃ¥ del i min livgivende kraft. 58 Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet." 59 Dette sa Jesus da han underviste i synagogen i Kapernaum. 60 Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa: “NÃ¥ gÃ¥r han for langt! Hvem kan holde ut med Ã¥ høre at han snakker pÃ¥ denne mÃ¥ten?" 61 Jesus visste godt at disiplene irriterte seg pÃ¥ det han hadde sagt. Derfor sa han: “FÃ¥r dette dere til Ã¥ miste troen pÃ¥ meg? 62 Hvordan skal dere da reagere nÃ¥r dere fÃ¥r se meg, Menneskesønnen , vende tilbake til himmelen? 63 Det er bare Guds Ãnd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan fÃ¥ til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ãnd, derfor gir det dere liv. 64 Men det er noen av dere som ikke tror pÃ¥ meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forrÃ¥de ham. 65 Han fortsatte: “Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave." 66 Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham Ã¥ gjøre. 67 Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte: “Vil ogsÃ¥ dere forlate meg?" 68 Simon Peter svarte: “Herre, til hvem skulle vi gÃ¥? Bare du har det budskap som gir evig liv, 69 og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener." 70 Da sa Jesus: “Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel." 71 Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forrÃ¥de ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.