JOHANNES 4

1 Fariseerne fikk nÃ¥ høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea. 4 PÃ¥ veien dit ble han tvunget til Ã¥ reise gjennom Samaria . 5 Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef. 6 Der ligger ogsÃ¥ Jakobs brønn. Etter som det var mitt pÃ¥ dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen. 7 Da kom en samaritansk kvinne for Ã¥ hente vann. Jesus ba henne: “Gi meg litt Ã¥ drikke." 8 Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gÃ¥tt inn i byen for Ã¥ kjøpe mat. 9 Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene Ã¥ gjøre. Hun sa: “Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?" 10 Jesus svarte: “Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhÃ¥nd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann." 11 “Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun, “og brønnen er dyp. Hvor skal du fÃ¥ levende vann fra? 12 Du er vel ikke større enn vÃ¥r stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?" 13 Jesus svarte: “Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vannet jeg gir, blir aldri tørst igjen, for mitt vann blir en uuttømmelig kilde i ham som sprudler fram og gir evig liv." 15 “Herre”, sa kvinnen. “Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe Ã¥ gÃ¥ ut hit for Ã¥ hente vann." 16 Jesus sa: “GÃ¥ og hent mannen din." 17 “Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen. “Du har rett”, sa Jesus. “Du har levd sammen med fem menn, og den du nÃ¥ lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten." 19 “Herre”, sa kvinnen. “Du mÃ¥ være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt. 20 Si meg hvorfor dere jøder pÃ¥stÃ¥r at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe pÃ¥ dette fjellet der forfedrene vÃ¥re alltid har tilbedt?" 21 Jesus forklarte: “Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver Ã¥ diskutere om det er pÃ¥ dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vÃ¥r Far i himmelen. Det er ikke spørsmÃ¥let om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ãnd. Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ãnd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud pÃ¥ denne mÃ¥ten. Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene." 25 Kvinnen sa: “Ja, jeg vet at Messias , den lovede kongen, en gang skal komme, og nÃ¥r han kommer, vil han forklare alt for oss." 26 Jesus sa til henne: “Det er jeg, han som du snakker med." 27 I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de sÃ¥ at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om. 28 Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle: 29 “Kom sÃ¥ fÃ¥r dere treffe en mann som var i stand til Ã¥ si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg pÃ¥ om han ikke mÃ¥ være Messias, den lovede kongen." 30 Folket strømmet ut fra byen for Ã¥ treffe Jesus. 31 Imens ville disiplene gi Jesus noe Ã¥ spise. 32 Men han sa: “Jeg har mat som dere ikke kjenner til." 33 Disiplene sa da til hverandre: “Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?" 34 Da forklarte Jesus: “Min mat er Ã¥ gjøre hans vilje som har sendt meg og Ã¥ fullføre det oppdraget han har gitt meg. 35 Dere sier at kornet ikke er modent før om fire mÃ¥neder. Men jeg sier: Se dere omkring. Ãkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen. 36 De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal fÃ¥ god lønn. Tenk hvilken glede som venter bÃ¥de den som sÃ¥r og den som høster! 37 For her gjelder ordsprÃ¥ket: En sÃ¥r og en annen høster. 38 Jeg har sendt dere ut for Ã¥ høste der dere ikke har sÃ¥dd. Andre har utført arbeidet, og dere skal fÃ¥ lønn for strevet dere har hatt." 39 Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si: “Han var i stand til Ã¥ si meg alt det jeg har gjort." 40 Da de kom ut til ham, ba de om at han mÃ¥tte stanse i byen, og han ble der i to dager. 41 Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte Ã¥ tro pÃ¥ ham. 42 De sa til kvinnen: “NÃ¥ er det ikke lenger det du fortalte oss som fÃ¥r oss til Ã¥ tro. Nei, nÃ¥ har vi selv hørt ham og forstÃ¥tt at han virkelig er den som skal frelse menneskene." 43 Etter to dager fortsatte Jesus til Galilea. 44 Han hadde selv sagt at en profet som bringer Guds budskap blir respektert over alt, bortsett fra pÃ¥ sitt eget hjemsted. 45 NÃ¥ tok galileerne imot ham med Ã¥pne armer, etter som de hadde vært i Jerusalem under pÃ¥skehøytiden og sett alle miraklene hans. 46 Mens han reiste rundt i Galilea, kom han ogsÃ¥ tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige tjenesten hadde pÃ¥ denne tiden en sønn som lÃ¥ alvorlig syk i byen Kapernaum. 47 Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for Ã¥ treffe Jesus. Han ba ham om Ã¥ følge med til Kapernaum for Ã¥ helbrede gutten hans som lÃ¥ døende. 48 Jesus spurte: “Kan dere virkelig ikke tro pÃ¥ meg dersom dere ikke til stadighet fÃ¥r se mirakler?" 49 Men mannen ba: “Herre, kom før gutten min dør." 50 Da sa Jesus til han: “GÃ¥ hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde pÃ¥ det Jesus sa og gikk hjem. 51 Mens han fortsatt var pÃ¥ veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk. 52 Han spurte ved hvilken tid pÃ¥ dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte: “I gÃ¥r ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen." 53 Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham: “Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte Ã¥ tro pÃ¥ Jesus. 54 Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var pÃ¥ vei fra Judea til Galilea.