APOSTLENES GJERNINGER 5
LBB1 En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira. 2 Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om Ã¥ beholde resten av pengene for seg selv. 3 Da sa Peter: “Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne pÃ¥ Ã¥ pÃ¥stÃ¥ at dette var hele beløpet, nÃ¥r du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ãnd! 4 Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. NÃ¥r du nÃ¥ hadde solgt, var det din sak Ã¥ bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud." 5 Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om pÃ¥ gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslÃ¥tt av redsel. 6 Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham. 7 Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten Ã¥ vite hva som hadde skjedd med mannen. 8 Peter spurte henne: “Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?” “Ja”, svarte hun, “det var det." 9 Da sa Peter: “Hvordan kunne du og mannen din bli enige om Ã¥ gjøre noe slikt, tenk Ã¥ forsøke Ã¥ lyve for Guds Ãnd? De skrittene du nettopp nÃ¥ hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. NÃ¥ skal de ogsÃ¥ bære deg ut." 10 I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de ogsÃ¥ henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes. 11 Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert. 12 Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig pÃ¥ det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang. 13 Ingen andre vÃ¥get Ã¥ blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende. 14 Flere og flere begynte Ã¥ tro pÃ¥ Herren Jesus, bÃ¥de menn og kvinner. 15 Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke pÃ¥ gatene og la dem pÃ¥ liggematter og bÃ¥rer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle pÃ¥ dem nÃ¥r han gikk forbi. 16 Til og med fra byene og smÃ¥stedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde Ã¥nder, og alle ble helbredet. 17 Ãverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere , ble misunnelige da de sÃ¥ alt utsendingene gjorde. 18 Derfor fikk de arrestert og fengslet dem. 19 Men om natten kom en engel fra Herren og Ã¥pnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa: 20 “GÃ¥ og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket." 21 Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig pÃ¥ morgenen gikk de til templet og begynte Ã¥ undervise. Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rÃ¥det, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for Ã¥ hente utsendingene. 22 Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rÃ¥det og rapporterte: 23 “Portene til fengslet var lÃ¥ste og vaktene sto utenfor, men da vi Ã¥pnet, var det ingen der." 24 Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd. 25 PÃ¥ samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nÃ¥ sto i templet og underviste folket. 26 Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for Ã¥ bli lynsjet av folket. 27 Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rÃ¥det, begynte øverstepresten Ã¥ forhøre dem og sa: 28 “Vi forbød dere strengt Ã¥ tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for Ã¥ ha drept ham!" 29 Peter og de andre utsendingene svarte: “Det er viktigere Ã¥ være lydig mot Gud enn Ã¥ være lydig mot mennesker. 30 VÃ¥re forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham pÃ¥ et kors og drept ham. 31 Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham pÃ¥ sin høyre side for at han skal regjere. Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved Ã¥ ta straffen for vÃ¥re synder pÃ¥ seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og fÃ¥ tilgivelse. 32 Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan ogsÃ¥ Guds Hellige Ãnd bekrefte, den Ãnd han gir til alle som lyder ham." 33 Da medlemmene i rÃ¥det hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene. 34 Da grep en av fariseerne i rÃ¥det inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund. 35 SÃ¥ vendte han seg til sine kolleger og sa: “Israelitter , tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene! 36 BrÃ¥kmakere kommer og gÃ¥r. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for Ã¥ være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut. 37 PÃ¥ den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men ogsÃ¥ han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd. 38 Derfor foreslÃ¥r jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de gÃ¥r herfra. Dersom det de holder pÃ¥ med bare er menneskelige pÃ¥funn, da vil det hele snart renne ut i sanden. 39 Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær pÃ¥ vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!" 40 Medlemmene i rÃ¥det aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med Ã¥ la dem bli pisket. EtterpÃ¥ la de pÃ¥ nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og sÃ¥ fikk de gÃ¥. 41 Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til Ã¥ bli vanæret pÃ¥ grunn av troen pÃ¥ Jesus. 42 Hver dag fortsatte de Ã¥ undervise bÃ¥de i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.
