APOSTLENES GJERNINGER 23

LBB

‹ Chapter 22 APOSTLENES GJERNINGER — All Chapters Chapter 24 ›

1 Da Paulus kom inn, så han medlemmene i rådet rett i øynene og sa: “Brødre, jeg har alltid levd livet mitt med god samvittighet for Gud." 2 Da ga øverstepresten Ananias befaling om at de som sto nærmest Paulus, skulle slå ham over munnen. 3 Paulus sa til han: “Gud skal slå deg, du som har sunket ned i en slik dobbelmoral! Her sitter du for å dømme meg etter Moseloven , og så bryter du selv loven ved å befale at de skal slå meg." 4 De som sto ved siden av Paulus, sa da til ham: “Hvordan våger du å forulempe Guds øversteprest?" 5 “Tilgi meg brødre”, svarte Paulus, “jeg visste ikke at han var øversteprest. Det står i Skriften : ‘Du skal ikke forbanne den som er leder for folket ditt. ’ “ 6 Hva Paulus derimot visste, var at noen av medlemmene i rådet var saddukeere, mens andre var fariseere. Derfor ropte han: “Brødre, jeg er fariseer liksom alle mine forfedre. Og jeg blir stilt for retten her i dag fordi jeg tror at de døde står opp igjen." 7 Dette delte straks rådet i to grupper som begynte å krangle med hverandre. 8 Saddukeerne tror nemlig ikke at de døde står opp igjen eller at det finnes engler eller ånder. Fariseerne derimot tror på alt dette. 9 Alle i rådet skrek i munnen på hverandre, og noen av de skriftlærde fra partiet til fariseerne stilte seg opp og forsvarte Paulus. “Vi kan ikke se at denne mannen har gjort noe galt”, protesterte de høylytt. “Kanskje en �nd eller en engel virkelig har snakket til ham." 10 Krangelen ble bare verre og verre, og mennene rykket og slet i Paulus fra alle kanter. Til slutt fikk kommandanten gitt befaling til soldatene om å ta med Paulus og føre ham til festningsborgen, etter som han var redd for at de skulle slite ham i filler. 11 Da det seinere var blitt natt, viste Herren Jesus seg for Paulus og sa: “Vær ikke redd! På samme måten som du har fortalt om meg her i Jerusalem, skal du også fortelle om meg i Roma." 12 Neste morgen samlet mer enn 40 jødiske menn seg og sverget på at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus. 14 De gikk til øversteprestene og folkets ledere og sa: “Vi har sverget en ed og lovet at vi verken skal spise eller drikke før vi har drept Paulus. 15 Be derfor kommandanten om at han lar Paulus bli stilt for rådet igjen. Si til ham at dere vil undersøke tilfellet nærmere, så kan vi drepe ham når han er på vei hit." 16 Paulus sin søstersønn fikk greie på planene deres og gikk til festningsborgen og fortalte alt for Paulus. 17 Straks kalte han til seg en offiser og sa: “Ta med denne unge mannen til kommandanten. Han har noe viktig å fortelle ham." 18 Offiseren gikk da til kommandanten og forklarte: “Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta med denne unge mannen til deg. Han har visst noe å fortelle deg." 19 Kommandanten tok ham da ved armen og førte ham til siden og spurte: “Hva er det du har å fortelle?" 20 Søstersønnen til Paulus forklarte straks: “Jødene har blitt enige om å be deg sende Paulus ned til deres råd i morgen, slik at de kan undersøke tilfellet nærmere. 21 Ikke la dem få det som de vil, for mer enn 40 menn ligger gjemt i et bakhold for å drepe Paulus. De har sverget at de verken skal spise eller drikke før han er død. De har allerede gjort seg klare og venter bare på at du skal gi ditt ja." 22 Kommandanten advarte ham og sa: “Ingen må få vite at du har fortalt meg dette”, og så lot han mannen gå. 23 Kommandanten kalte på to av offiserene sine og sa: “Kall ut 200 soldater som står klare til å marsjere til Cæsarea klokka ni i kveld sammen med 200 spydkastere og 70 ryttere. 24 Gi Paulus en hest å ri på og pass på, at han kommer fram til landshøvdingen Feliks i god behold." 25 Han skrev følgende brev til landshøvdingen: 26 “Fra Claudius Lysias, til den høyt ærede landshøvdingen Feliks. Beste hilsen! 27 Denne mannen har blitt arrestert av jødene. De skulle nettopp til å drepe ham da jeg sendte ut soldater for å redde ham. Etterpå har jeg fått vite at han er romersk borger. 28 Jeg førte ham ned til Det jødiske rådet for å få greie på hva de anklaget ham for. 29 Jeg forsto snart at det bare var noen interne stridsspørsmål som hadde med deres religiøse lover å gjøre, og ikke noe som bør bli straffet med fengsel eller døden. 30 Senere fikk jeg ved en anledning greie på at de planla å drepe han, og jeg besluttet derfor å sende ham til deg. Jeg har også formant motstanderne hans til å legge fram anklagene sine for deg." 31 Samme natten tok soldatene Paulus og førte ham til den romerske militærforlegningen Antipatris slik de hadde fått befaling om. 32 Neste morgen fortsatte de 70 rytterne med ham til Cæsarea, mens de øvrige mennene vendte tilbake til festningsborgen i Jerusalem. 33 Da de kom fram til Cæsarea, overlot de brevet til landshøvdingen Feliks og førte Paulus inn til han. 34 Landshøvdingen leste brevet og spurte Paulus hvilken provins han kom fra. “Fra Kilikia”, svarte Paulus. 35 “Bra”, sa landshøvdingen, “jeg skal ta opp saken din når de som anklager deg kommer hit.” Så ga han befaling om at Paulus skulle bli anbrakt i fengslet som lå i palasset til kong Herodes.

‹ Chapter 22 APOSTLENES GJERNINGER — All Chapters Chapter 24 ›

APOSTLENES GJERNINGER 23

Cite / Share This Page