APOSTLENES GJERNINGER 2

1 Da dagen for pinse kom, sju uker etter at Jesus var stÃ¥tt opp fra de døde, var alle de troende samlet. 2 Plutselig hørte de et brus fra himmelen, som lyden av en veldig storm. Det fylte hele huset der de var samlet. 3 Noe som sÃ¥ ut som ild, viste seg. Det delte seg og satte seg pÃ¥ hver enkelt av dem. 4 Alle ble fylt av Guds Hellige Ãnd og begynte Ã¥ snakke i andre sprÃ¥k som Ãnden ga dem. 5 Mange hengivne jøder fra ulike land bodde i Jerusalem. 6 Da de hørte lyden, kom de løpende for Ã¥ se hva som sto pÃ¥. Forskrekket fikk de høre sine egne sprÃ¥k bli snakket! 7 De var helt forundret og sa: “Hvordan kan dette ha seg? Alle disse er jo fra Galilea? 8 Likevel hører vi dem snakke pÃ¥ vÃ¥re egne sprÃ¥k. 9 Vi er partere, medere og elamitter, vi kommer fra Mesopotamia, Judea, Kappadokia, Pontos, provinsen Asia, 10 Frygia, Pamfylia, Egypt og fra distriktet rundt Kyréne i Libya. Vi er tilreisende fra Roma, bÃ¥de jøder og slike som har konvertert til jødedommen. 11 Vi er kretere og arabere. Likevel hører vi alle fortelle om Guds mektige mirakler pÃ¥ vÃ¥re egne sprÃ¥k!" 12 De sto forvirret midt oppe i det hele og visste ikke hva de skulle tro. De spurte hverandre: “Hva kan dette bety?" 13 Andre i folkemassen sa ironisk: “Phø, de er vel bare blitt litt fulle!" 14 Da steg Peter fram sammen med de andre elleve utsendingene og begynte Ã¥ tale høyt og tydelig til folket. Han sa: “Hør pÃ¥ meg dere som er jøder, og alle som ellers bor i Jerusalem! 15 Noen av dere sier at disse mennene er fulle. Det er ikke sant. Folk drikker seg vel ikke fulle klokka ni pÃ¥ morgenen? 16 Nei, det dere nettopp har fÃ¥tt se, er det som ble forutsagt for lenge siden. Det Gud sa ved profeten Joel: 17 ‘I den siste tiden for denne verden vil jeg la min Ãnd komme over alle mennesker. Sønnene og døtrene deres skal holde fram budskap fra meg, unge menn skal se syner og gamle skal ha drømmer. 18 Ja, min Ãnd vil komme over alle tjenerne mine, bÃ¥de menn og kvinner. De vil holde fram budskap fra meg. 19 Jeg vil la merkelige tegn vise seg oppe pÃ¥ himmelen og nede pÃ¥ jorden: Blod og ild og røykskyer. 20 Solen skal bli mørk og mÃ¥nen blodrød før Herrens store og vidunderlige dag kommer. 21 Hver og en som tilber Herren skal bli frelst.’ 22 Lytt til det jeg sier, alle dere israelitter ! Ved Ã¥ gi Jesus fra Nasaret kraft til Ã¥ utføre de mest fantastiske mirakler og tegn viste Gud at det var han som hadde sendt ham til verden. Dette kjenner dere til. 23 PÃ¥ en mÃ¥te gjennomførte dere selv den planen som Gud hadde lagt, da dere med hjelp fra fremmede som lever uten Moseloven , spikret Jesus fast pÃ¥ et kors og drepte ham. 24 Gud løste ham fra dødens veer og lot ham bli levende igjen, etter som det var umulig for døden Ã¥ holde ham i sitt grep. 25 Kong David sa om Jesus: ‘Jeg vet at Herren alltid er med meg. Jeg vakler ikke, for han stÃ¥r ved min side. 26 Derfor er hjertet mitt fylt av gled. Jeg roper ut hans pris, og kroppen min hviler i trygghet. 27 Du vil ikke forlate meg og la meg havne blant de døde, eller la din Hellige tjener gÃ¥ til grunne. 28 Du viser meg veien til livet, og lar meg fÃ¥ oppleve gleden av Ã¥ være i din nærhet.’ 29 Kjære venner! Det var ikke om seg selv David sa dette. For dere vet like godt som jeg at David døde og ble begravd, og at graven hans fortsatt er iblant oss. 30 Han var en profet som bar fram Guds budskap. David visste at Gud hadde lovet at en av etterkommerne hans skulle være Messias , den lovede kongen, og fÃ¥ sitte pÃ¥ hans trone. 31 David kom med Guds forutsigelse om at Messias skulle stÃ¥ opp fra de døde da han sa: ‘Han vil ikke gÃ¥ fra meg og la meg bli blant de døde. Han vil ikke la din Hellige tjener gÃ¥ til grunne.’ 32 Forutsigelsen handlet altsÃ¥ om Jesus. Alle vi som stÃ¥r her, har selv sett og kan vitne om at Gud virkelig vakte Jesus opp fra de døde. 33 Gud har opphøyet Jesus og satt ham pÃ¥ sin høyre side for at han skal regjere. Han har akkurat som Gud vÃ¥r Far hadde lovet, fÃ¥tt ta imot Guds Hellige Ãnd, den samme Ãnd som nÃ¥ har kommet over oss. Det er dette dere ser og hører i dag. 34 David for aldri opp til himmelen. Derfor snakket han ikke om seg selv da han sa: ‘Gud sa til min Herre: Kom og sett deg pÃ¥ min høyre side for Ã¥ regjere 35 til jeg har lagt dine fiender som en skammel for føttene dine!’ 36 Hele Israel mÃ¥ klart forstÃ¥ at Gud har gjort Jesus til Herre og konge , denne Jesus som dere henrettet pÃ¥ et kors." 37 Da folket hørte Peter tale pÃ¥ denne mÃ¥ten, gikk det rett til hjertene pÃ¥ dem. De spurte Peter og de andre utsendingene: “Brødre, hva skal vi gjøre?" 38 Peter svarte: “Vend om fra synden og søk Gud! La dere alle bli døpt til fellesskap med Jesus Kristus , sÃ¥ skal dere fÃ¥ tilgivelse for syndene. Dere skal fÃ¥ Guds Hellige Ãnd som gave. 39 Dette løfte fra Gud gjelder dere og etterkommerne deres. Ja, det gjelder alle over hele jorden som takker ja til Herren, vÃ¥r Guds, innbydelse om Ã¥ tilhøre ham." 40 Peter fortsatte en lang stund med Ã¥ tale, og han oppfordret alle: “Pass pÃ¥ at dere slipper unna den straffen som venter dem som ikke vil tro." 41 De som trodde pÃ¥ det Peter sa, lot seg kort tid etter døpe. Den dagen økte antallet troende med omkring tre tusen personer! 42 De troende samlet seg regelmessig for Ã¥ bli undervist av Kristi utsendinger. De hadde fellesskap med hverandre brøt brødet og ba sammen. 43 Folket hadde dyp respekt for de troende, for utsendingene utførte mange mirakler. 44 Alle de troende var støtt og stadig samlet og hadde alt felles. 45 De solgte det de eide og delte med hverandre, alt etter som hver enkelt hadde behov. 46 Hver dag møtte de hverandre i templet. I hjemmene kom de sammen for Ã¥ bryte brødet og spise i fellesskap. Deres glede og takknemlighet var grenseløs. 47 De hyllet Gud dag og natt. Hele folket holdt av de troende. Hver dag lot Herren Jesus gruppen vokse ved at flere og flere ble frelst.