APOSTLENES GJERNINGER 19
LBB1 Mens Apollos var i Korint i provinsen Akaia, kom Paulus fram til Efesos etter reisen gjennom innlandet. Der møtte han noen troende og spurte dem: 2 “Fikk dere Guds Hellige Ãnd da dere kom til troen?” “Nei”, svarte de, “vi har aldri hørt snakk om Guds Hellige Ãnd." 3 “Men pÃ¥ hvilken mÃ¥te er dere da døpt?” spurte han. De svarte: “Vi er døpt med den dÃ¥pen som døperen Johannes underviste om." 4 Da forklarte Paulus at Johannes sin dÃ¥p var en dÃ¥p som viste at de hadde forlatt synden og vendt om til Gud, men at Johannes ogsÃ¥ underviste at de skulle tro pÃ¥ Jesus, han som kom etter ham. 5 Da de hørte dette, lot de seg døpe til fellesskap med Herren Jesus. 6 Da Paulus la hendene pÃ¥ dem, kom Guds Hellige Ãnd over alle. De begynte Ã¥ tale i fremmede sprÃ¥k og holde fram budskap fra Gud. 7 Til sammen var det omkring tolv menn i gruppen. 8 I tre mÃ¥neders tid underviste Paulus regelmessig i synagogen . Han talte Ã¥pent med stort mot, og forsøkte Ã¥ overbevise alle om at Gud ville frelse og gjøre dem til sitt eget folk. Men noen avviste budskapet hans. De ville ikke tro, men hÃ¥nte Jesu vei i pÃ¥hør av alle i synagogen. Derfor sluttet Paulus Ã¥ gÃ¥ til synagogen, og han holdt de troende borte fra denne møteplassen. De samlet seg i stedet i Tyrannus auditorium, der Paulus underviste hver dag. 10 Dette pÃ¥gikk i to Ã¥rs tid, slik at alle i provinsen Asia , bÃ¥de jøder og de som ikke var jøder, fikk høre budskapet om Herren Jesus. 11 Gud ga Paulus kraft til Ã¥ gjøre uvanlige mirakler. 12 Noen tok til og med tørklær og klesplagg som hadde vært i berøring med kroppen hans, og la pÃ¥ de syke. Da de gjorde det, forsvant sykdommene, og de onde Ã¥ndene forlot dem som var besatt. 13 En gruppe jøder som var Ã¥ndemanere og reiste fra by til by og drev ut onde Ã¥nder, fikk det for seg at de skulle uttale Herren Jesu navn over dem som var besatt. De tenkte ut en formel som lød slik: “Jeg befaler deg Ã¥ komme ut, ved den Jesus som Paulus snakker om!" 14 Det var sju menn, alle sønner til den jødiske øverstepresten Skevas, som forsøkte seg pÃ¥ dette. 15 Men da de uttalte formelen, svarte den onde Ã¥nden dem: “Jeg kjenner Jesus og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er sÃ¥ dere?" 16 SÃ¥ kastet den besatte mannen seg over dem og slo løs slik at de var nødt til Ã¥ rømme nakne og forslÃ¥tte ut av huset. 17 Ryktet om det som hadde skjedd, spredde seg i hele Efesos bÃ¥de til jøder og dem som ikke er jøder. Alle i byen ble forskrekket og hyllet Herren Jesus. 18 Mange av de troende, som før hadde praktisert trolldom, bekjente det de hadde vært med om. De plukket fram sine svartebøker og brente dem offentlig. Noen regnet ut at bøkene var verd omkring 50 000 daglønninger. 20 Alt som skjedde, pÃ¥virket mange sÃ¥ sterkt at budskapet om Herren Jesus spredde seg vidt og bredt omkring, og flere og flere begynte Ã¥ tro. 21 Etter alt dette bestemte Paulus seg for først Ã¥ seile over havet og deretter foreta en lang reise gjennom provinsene Makedonia og Akaia og videre til Jerusalem. “Til sist mÃ¥ jeg ogsÃ¥ besøke Roma”, sa han. 22 Men hans første oppgave var Ã¥ sende Timoteus og Erastus, to av sine medarbeidere, i forveien til Makedonia. Imens stanset han selv en tid i provinsen Asia . 23 PÃ¥ denne tiden ble det stor uro i Efesos pÃ¥ grunn av budskapet om Jesu vei . 24 Den som startet brÃ¥ket, var sølvsmeden Demetrius, en mann som tjente store penger pÃ¥ Ã¥ produsere smÃ¥ kopier av templet til gudinnen Artemis i Efesos. Han hadde for øvrig mange ansatte hÃ¥ndverkere. 25 Demetrius kalte sammen sine ansatte til et møte med andre som hadde tilsvarende produksjon. Han grep ordet og sa: “Dere vet at det er takket være denne produksjonen at vi er blitt rike. 26 NÃ¥ har dere alle sett og hørt hvordan denne Paulus har fÃ¥tt mange til Ã¥ tro at guder som er laget av menneskelige hender, ikke er noen guder. Det er ikke bare her i Efesos folk endrer sin innstilling, men i hele provinsen Asia. 27 Naturligvis kommer dette til Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re forretninger negativt. Det som bekymrer meg mest, er at templet til den store gudinnen Artemis kan komme til Ã¥ miste sin anseelse. Ja, kanskje Artemis selv kommer til Ã¥ bli glemt, denne mektige gudinnen som blir dyrket, ikke bare i provinsen Asia, men i hele verden." 28 Da de hørte dette, ble de rasende og begynte Ã¥ rope: “Stor er efeserne sin Artemis!" 29 Det drøyde ikke lenge før folk begynte Ã¥ samle seg, og snart var hele byen i opprør. De grep Gaius og Aristark, to makedonier som var reisekamerater med Paulus, og slepte dem til friluftsteateret i byen. 30 Paulus ville da gÃ¥ inn pÃ¥ teateret, men de troende hindret ham. 31 Noen medlemmer av rÃ¥det i byen, som var Paulus sine venner, sendte ogsÃ¥ bud at han ikke mÃ¥tte risikere livet ved Ã¥ gÃ¥ inn. 32 Inne pÃ¥ teateret ropte og skrek alle om hverandre. Alt var et eneste stort kaos, og de fleste visste ikke en gang hvorfor de hadde kommet dit! 33 Etter en stund sendte jødene fram en mann som het Aleksander, for Ã¥ forklare situasjonen. Noen i folkemassen begynte Ã¥ skrike gode rÃ¥d til ham. Han ga tegn til folket om Ã¥ være stille og forsøkte Ã¥ holde en forsvarstale. 34 Da folket forsto at Aleksander var jøde, begynte alle Ã¥ rope igjen, og i to timer skrek de i kor: “Stor er efesernes Artemis! Stor er efesernes Artemis!" 35 Til slutt klarte i alle fall sorenskriveren i byen Ã¥ roe folkemassen ned sÃ¥ pass at han kunne tale til dem. “Innbyggere i Efesos”, sa han, “alle vet at Artemis tempel finnes her og at Efesos er sentrum for tilbedelsen av den store gudinnen. Dette er stedet hvor bildet av henne falt ned til oss fra himmelen. 36 Det er aldri noen som har stilt spørsmÃ¥l ved dette, sÃ¥ ta det helt med ro. Gjør ikke noe som dere kommer til angre pÃ¥. 37 Disse mennene som dere har ført hit, har verken stjÃ¥let noe fra templet eller snakket dÃ¥rlig om gudinnen. 38 Dersom Demetrius og hÃ¥ndverkerne hans har noe Ã¥ anklage dem for, da har vi domstoler som tar hÃ¥nd om slikt, og landshøvdinger som kan ta opp saken. La alt gÃ¥ den lovlige veien. 39 Dersom det finnes klager i andre spørsmÃ¥l, sÃ¥ kan de bli tatt opp i den lovlige folkeforsamlingen. 40 Slik vi nÃ¥ driver pÃ¥, er det til og med risiko for at vi blir anklaget for opprør, etter som det ikke var noen grunn til Ã¥ sette i gang disse urolighetene. Dersom de romerske myndighetene krever en forklaring, sÃ¥ har vi ingen god grunn Ã¥ komme med." 41 Med disse ordene fikk han folkemassen til Ã¥ løse seg opp og gÃ¥ hver til sitt.
